søndag 29. januar 2012

Småplukk

Når du sitter å kikker på gamle bilder da er det alltid noen bilder som
"pirker" litt i deg.

Ikke nødvendigvis fordi de er spesielt gode, men det kan rett og slett
være fordi de bringer tilbake stemningen fra den gang du tok dem.


Ved "Solnedgangskiosken"

Solnedgangskiosken, Grenen og "Den sandede kirke" er tre plasser ved
Skagen som jeg aldri blir lei av.

Alle tre stedene har jeg besøkt både på dagtid, om kvelden og om natten.

Det kan være litt for mye folk om dagen, og ved solnedgang også, når 
det er mye folk i Gamle Skagen, men om natten midt på sommeren er det
så stille å fredelig at det er ren nytelse å sitte der og meditere for seg selv.


Ved "Solnedgangskiosken"

Fotoet over ga inspirasjon til å male et bilde,  men etter at folk
hadde forlatt stranden, da jeg ville prøve å fange opp den stille
stemningen og følelsen av å være alene der.



"Den sandede kirke"


Den sandede kirke som kan gi inntrykk av å være begravet, slik at bare
tårnet stikker opp er jo egentlig en bløff.

Selve kirken er revet og bare tårnet står igjen, men problemet med sand
som la seg rundt kirken er riktig nok.


En skarvekoloni ytterst på Grenen.

Ute ved Grenen møtes to hav, Skagerak og Kattegat og det blir derfor
skikkelig sjø når strømmen fra de to møtes.
Det anbefales derfor å ikke prøve å bade der, det er direkte livsfarlig.


Naturen skaper de merkeligste former.
Denne "saken" er fotografert i Rødehavet.

Jeg har dykket og fotografert ganske mye i Rødehavet og sett en masse
rare skapninger og saken over kan man jo lure på hva er meningen med.
Hva slags funksjon har den i havet - uansett, morsom er den og gir
assosiasjoner for noen!



Krabaten over gir minner om sol og sommer på øya.


Hver sommer er vi mange turer på "Øya", og barnebarna storkoser seg
og kan boltre seg fritt både land og i vann.

Det er også alltid spennende å jakte på fotomotiver med nærfotoutstyr.

Motivene er ofte rett ved siden av deg, der du sitter.





Noen ganger er det bare å løfte blikket litt opp
så er motivet der, men du må være rask på avtrekket og se
bort fra at kameraet ikke alltid rekker å stille helt skarpt.


"Skrikhalser" er det ihvertfall nok av ved sjøen.

Da kan det istedet være godt å finne sjelefred på gamle stier som
f.eks. ved Hundorp i Gudbrandsdalen, gården til Dale-Gudbrand
som skal ha vært en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen på
1000-tallet.

Han og gården er knyttet til Olav den hellige i forbindelse med
innføringen av kristendommen i Norge.

Ca. år 1021 skal det ha vært et møte på gården med kong Olav og
Dale-Gudbrand og hans folk.

Den gang hadde man gudebilder som de tilba og Dale-Gudbrand
spurte kong Olav hvor hans gud var, fordi han ikke kunne se ham.

I det samme kom sola fram og kong Olav snudde seg mot sola og
sa: "Der er min Gud - med lyset", og da alle snudde seg mot sola
slo en av kongens menn med et voldsomt slag istykker gudebildet
 av Tor slik at mus, og ormer kom krypende ut.

Gudbrand og hans folk tok så til seg kristendommen, da de så hva som
bodde i sitt "gudebildet".



Bruntoning av denne type bilder kan ofte gi en
forsterket effekt av fred og ro.


"Ein skigard kan'kje vara evig veit du..."
Eller?


Nei. ingenting varer evig!



Fra Gudbrandsdals Lågen.


Her har jeg ikke vært, men motivet er et landskap som
dukket opp i "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu"
fra Vassvika, på NRK, så jeg har forsøkt å male det.




                                                             ---




fredag 6. januar 2012

T-Hawk / Sky Lady

Galskapen sprer seg mer og mer!!!

Ikke nok med skalamodeller og selvkomponerte modeller, nå skal
modeller blandes oså for sikkerhets skyld.

Vel, en lokal hobbybutikk solgte ut noen enslige kropper (T-Hawk)
til kombinert seil/motorfly som jeg hadde tenkt å lage vinger til.

Istedetfor å lage vinger fikk jeg tak i både for- og bakvinge til et
litt større fly (Skylady) som egentlig er et seilfly.

Vingene passet ikke helt, så jeg måtte trikse litt, men det så ikke så
værst ut.




 Kropp fra T-Hawk og vinger fra Skylady.


 
Kroppen var beregnet for skyvemotor (aktermontert) også her måtte jeg
trikse litt for å få festet motoren (som jeg tjuvlånte fra min  Tuff Trainer).

 



 
Propellen til Trainer'n var for lang, så jeg måtte kutte den ned litt og nå
lurte jeg på om det ble nok skyvekraft - vel, "time vil sjåv".

Da dette er en vanlig propell for frontmontasje måtte "noe" snues.

Med mine mangelfulle kunnskaper trodde jeg dette lot seg gjøre på
senderen og reverserte trottel-kontrollen.

Big surprice - jeg hadde ikke snudd på propelldriften, men på stikka,
slik at når jeg koblet til batteriet med trottel avstengt sto den egentlig
i full fart stilling og full rulle på propellen.

Det gikk heldigvis bra, men nå måtte jeg tenke - aha, jeg må snu på
noen ledninger.

Logikken sa meg at sort og rød måtte bytte plass og den gule burde
stå der hvor den sto.

Hipp hurra, det virket.

Av og til er det godt at man er "samler", så jeg hadde noen ekstra servoer
som passet.

Det var ikke balanseror på vingen, så det ble bare servoer for høyderor
og sideror.

Begge deler ble festet på bakvingen så det ble litt mange lange ledninger
fra mottaker til servoene, men pytt, pytt dette blir jo allikevel bare et
eksperiment.


 

 
Servo til høyderoret er festet på undersiden av bakvingen.


Det var dårlig feste i vingene så jeg forsterket de svake punktene  med
1 mm finer.


 

Servo for sideroret er festet på oversiden av bakvingen.


 
Stabilisatorfinne og sideror måtte jeg lage, og brukte 6 mm Depron.

Flyet ble veldig baktungt, så jeg måtte legge inn mye vekt i snuta,
og nå kommer det spennende øyeblikket - får jeg flyet opp i lufta?

Det hadde kanskje vært lurt å kutte litt av bommen for å flytte tyngde-
punktet litt forover og derved kunne fjærne noe av vekten i snuta.

Barnebarnet og undertegnede dro ut på jordet og da det ikke finnes
noe understell ble det håndstart.

Trottel på full styrke og kaste i vei.

Oaoh, det fløy!!!

En liten justering av batteriplassering og kanskje kutte litt av bommen
vil nok gjøre sitt til at noe av vekten i snuta kan reduseres, og derved
totalvekten ned.

Uvant å fly uten balanseror!



                                                   ---


tirsdag 3. januar 2012

WILGA 2000 modifisering

Wilga 2000 er en meget lettflydd modell som trenger minimalt med
rullebane for "take off".

Med litt vind tror jeg at den nesten kan ta av rett opp uten rullebane,
men den er vinglete å taxe på bakken.

Det originale halehjulet har lett for å stå litt skjevt fra leverandør
og selv om man prøver å rette på det er det vanskelig å få det helt
korrekt.

Litt av problemet er også at hjulet ikke er svingbart. Dette gjorde
jeg noe med og fikk til et svingbart hjul som gjorde taxing bedre,
men ikke helt strøkent.

På noen modeller er det mulig å koble sideror og halehjul isammen
slik at de følger hverandre, men på Wilga'n er det litt plundrete å få
til så jeg har prøvd en annen løsning.

Det burde jo gå an å koble et stag til halehjulet fra staget til sideroret,
og som sagt - så gjort.



Fra HobbyKing fikk jeg tak i et halehjulsett som var beregnet for
servostyring av halehjulet.

Det kunne også brukes som et frittsvingende hjul, men jeg hadde
lyst til å få til samkjøring med sideroret.

På svingakselen fulgte det med servo-horn som kunne brukes til
et stag festet til siderorstaget.



Et krysshorn som jeg hadde liggende ble tilpasset ved å fjerne den
ene armen slik at to av armene ble liggende langsetter siderorstaget
den siste armen ble stående rett ut.



Servohornet ble først limt fast til staget med hurtiglim og så surret
med sterk sytråd,  "bjørnetråd" for så å bli mettet med lim.

Det fungerer helt perfekt og taxing er ikke lenger noe problem.

I ettertid fant jeg ut at det finnes en egen "dings" som kan festes
på staget til sideroret med en settskrue for å kunne sette på et
ekstra stag fra hovedstaget (rorstaget) og til halehjulet, men den
"dingsen" hadde jeg ikke der og da, så det blir til at man tager
det man haver, og improviserer.


                                                     ---