torsdag 27. november 2014

"Jeg hater måk.." - jeg mener trillekurver!

Meny ved rundkjøringen  ved Heimdal, har kvittet seg med de små
handlekurvene som måtte bæres, slik at det kun er trillekurver igjen.

Det er antagelig greit for de fleste, men undertegnede er ikke happy
med den løsningen.

De små bærekurvene var greie for oss med liten husholdning, som
ikke har så store innkjøp av gangen.

Gulvene hos Meny ved Heimdal er belagt med fliser, med fuger
mellom flisene som da selvfølgelig er korrekt lagt, med nedsenkede
fuger.

Når du da kommer med trillevogner med hjul av hardplast, så blir
det ganske mye støy og når samtlige i forretningen triller rundt
med slike rakleverk så blir det temmelig mye i unødvendig støy.

En annen ting er at noen av oss begynner å komme opp i årene,
med dårlig rygg o.s.v., og for egen del er det noe av hverdagen.

Derfor er det bedre med mindre kurver som er lettere og bære
slik at vi slipper å bøye oss for å legge varene i kurven, det er
ikke alt som tåler å slippes fra "ståhøyde"-  f.eks. egg.

Trillekurvene kan jo også bæres, vil nok noen tenke, men de er
tyngre og mer "klumpsy" å bære, så det blir til at man triller.

Jeg er ikke happy med raklede og bråkete trillekurvene, så fra
nå av blir det handling i den forretningen som har bærekurver.

Det var tydelig at det ikke bare var undertegnede som gjerne
ville ha bærekurvene, fordi det var de som først ble borte i
stabelen av handlekurver.

Neste gang Meny Heimdal, sjekk hva kundene ønsker, det
er tross alt de dere lever av.

______

onsdag 19. november 2014

Stereo photo

Da jeg var rundt 15 år gammel lærte jeg en teknikk med å kunne
betrakte stereobilder uten noen form for hjelpemidler, som f.eks.
en stereo-betrakter.

Før dette hadde jeg ikke engang hørt om stereobilder, så for meg ble
det som en tryllekunst å få det til.

Dette har alltid fascinert meg, og jeg var også senere, da jeg arbeidet
ved Norsk Sjøfartsmuseum, i kontakt med praktisk bruk av teknikken.

Man måtte ha to bilder av samme motiv, men de var tatt med en liten
forskjell i vinkel, det vil si at det ene bildet er tatt fra et punkt litt til
siden for det første.

Det kan være vanskelig å se forskjellen på bildene ved første øyekast,
men begynner man å studere fotografiene vil man se at det er en liten
forskjell.

En enkel måte å fotografere på er å bruke f.eks. lokket på en sko-
eske.

Legg lokket med oversiden ned, slik at kantene på lokket stikker
opp.

Plasser et kamera til venstre i lokket, med fronten mot den kanten
som vender mot motivet og ta et bilde, for deretter å flytte kameraet
sideveis mot høyre side, fremdeles med linsen mot motivet og ta et
nytt bilde.

Du har nå tatt to fotografier med en liten avstand imellom, på samme
måte som vi ser med to øyne som har en liten avstand imellom seg.

Print ut bildene, hver i en størr. ca. 8 cm bredde, høyden gir seg selv.

Klipp ut og montér bildene på en papplate e.l. med ca. 5 mm
mellom bildene, og pass samtidig på å montére bildet tatt til høyre
i sko-lokket til høyre på papplaten.

Nå begynner det spennende, vi har nå to bilder ved siden av hver-
andre, som er fotografert omtrent som øynene våre ser hva som
ligger i forkant og hva som ligger bakenfor i motivet.

Teknikken med å kunne se bildene som ett tredimensjonalt bilde
uten noen form for hjelpemidler er for noen vanskelig å få til med
en gang, men jeg skal prøve å forklare det.

Hold papplaten med de to bildene ca. 30 cm fra deg, litt lavere
enn blikket ditt og se rett fram.

Før deretter platen med bilden opp foran øynene dine mens du
ser igjennom platen uten å fokusere på noen av bildene.

Prøv å ikke se direkte på noen av bildene, men prøv å se med litt
sløret blikk igjennom platen, slik at du egentlig ikke har fokus på
noen av bildene.

Du skal nå kunne se tre uklare bilder, og det midterste bildet er
en blanding av høyre og venstre bilde.

Det kan være en hjelp å blingse kraftig, slik at du ser fire bilder
som er uklare og hvis du nå langsomt slapper av i øynene, vil de
to midterste bildene gli isammen til ett bilde.

Hvis du får det til, vil du se et tredimensjonalt bilde, hvor du kan
se hvor alle ting i bildet ligger i forhold til hverandre i dybdeplan.

Dette er samme sak som når vi ser i en slik ViewMaster som var
veldig populær for ca. 30 år siden, med mange Disneybilder.

Det er slik vi ser ting i virkeligheten, vi må ha to øyne for å kunne
bestemme hva som ligger foran og hva som ligger bak i synsfeltet.

Det kan du sjekke ved å se på et tre med det ene øyet lukket,
da blir det vanskelig å se hvilken grener, eller blader som ligger
foran eller bak i forhold til hverandre.



Det første bildet er tatt ved å legge tyngden først på det
ene benet, for så å ta det neste ved å flytte tyngden
over på det andre benet.

______

fredag 14. november 2014

Walkera G-2D gimble for GoPro

GoPro Hero 3 action camera er jeg blitt glad i, og det blir bare mer og
mer brukt, selv om jeg har et digitalt speilrefleks kamera som hoved-
kamera.

Ved bruk av full vidvinkel (170 grader) får man en ganske spektakulær
effekt, og når man lærer å utnytte den, kan det bli endel spennende
bilder/opptak.

Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet hvordan jeg laget en steady cam
rigg, (5. juni 2013) og den har jeg hatt mye glede av.

Problemet med den er at den er noe følsom for vind, og det blåser jo
stadig vekk, så det er ikke alltid den er hensiktsmessig å bruke.

Det som har kommet sterkt inn på markedet i løpet av de 2-3 siste
årene er forskjellige utgaver av gimble, med børsteløse motorer.

Alle som har RC fly, helikopter, droner og båt som hobby, og samtidig
har en eller annen for for action camera har oppdaget behovet for en
gimble for å få bedre stabilitet i opptakene.



Hele løsningen med gimbelen og GoPro kamera ruver ikke
mye og er lett å tilpasse til forskjellige bruksområder.
(Foto: Tor Andersen)




Kameraet henger i et støtabsorberende oppheng og
er lett å montere, men skruene kan virke noe
 puslete og man bør ikke skru til for hardt.




Planen min, i første omgang, var å lage en rigg for
håndholdt kamera, og dette er en prototyp for
å prøve å finne en gunstig løsning.



 

Kameraet er bevisst tiltet litt forover for å ikke få
for mye "himmel" i opptakene.




Kameraet holder seg ganske bra i samme posisjon
selv om jeg tilter riggen forover.




Det samme skjer også når jeg tilter riggen bakover,
kameraet holder seg i samme posisjon.


Ved tilting av riggen sideveis aner jeg en en liten upresishet, det virker
som at gimbelen er noe sen sideveis, men jeg er brukbart fornøyd og
det er ikke ofte at man filmer horisontale rette motiver i 90 grader
rett mot motivet, og den ekstreme vidvinkelen løser det problemet bra.

______

tirsdag 11. november 2014

Ferrari ARNO XI

Jeg er medlem av Vestfold Modell Båt Klubb, og i klubben hender det
at noen selger båter de har laget ferdig, eller selger byggesett som de av
en eller annen grunn ikke ønsker å fullføre.

Et slikt prosjekt som var påbegynt kjøpte/overtok jeg av en som ikke
fant prosjektet interessant nok til å bygge ferdig.

Jeg må legge til at vedkommede er en meget dyktig modellbygger, så
det var ikke fordi han ga opp, men interessen gikk i en annen retning.

Heldig for meg, jeg tennte på prosjektet og prisen passet meg bra.

Dette skjedde mens jeg holdt på med et annet prosjekt, monitoren
"Thor", så Ferrari'n ble lagt på vent fram til høsten.



Du skal holde tunga rett i munnen med slike farkoster,
det er fort gjort å havne  på ryggen.


Båten ble utviklet i 1952 av Achille Castoldi, Alberto Ascari og
Luigi Villoresi - de to siste var Grand Prix førere for Ferrari.

Den ble laget for å sette ny verdensrekord for båter i 800 kg klassen,
og motoren, en V12'er på 4,5 cc, sørget for at Castoldi satte ny
verdensrekord året etter på sjøen Iseo, med 241,708 km/h, en
rekord som etter 60 år fremdeles ikke er slått.



Den originale Ferrari Arno XI  som det kun ble laget ett eneste
eksemplar av, slik den så ut i 1953 da den satte verdensrekord.


Etter at Castoldi pensjonerte seg, kjøpte ingeniør Nando dell'Orto båten og
bygde om baugen og monterte en halefinne for å få bedre stabilitet.



Slik den ble seendes ut etter ombyggingen.





Båten som idag er fullrestaurert, skal selges på auksjon, og salgs-
summen er antatt å bli 2 mill. US dollar eller mer!!!

______


Nå er det høst igjen, så nå er jeg  igang med "Prosjekt Ferrari".



Ferrari Arno XI - ser ut som noe som "beveger" seg,
og det gjorde den



Det er ikke mye som kommer til å ha kontakt med
vannet når riktig motor kommer på plass.



Mye av kledningen er allerede på plass og på selve båten
er det bare undersiden som mangler kledning.



Som det fremkommer av bildet så er skroget bygget opp
i finér med mahogny kledning.



Det blir litt spekulasjon angående motor - vannavkjølt
eller uten vann avkjøling.



Det blir spennende å se hvordan den kommer til
å gå på vannet.


Den verste jobben fremover er å få lagt kledning på resten av båten,
dvs. sider og bunn, det er litt lite matrialer til å få kledd det som gjenn-
står og det er et problem å få tak i materialer i riktig dimensjon og tre-
sort, resten av selve båten blir bare kos.

Det som kan skape litt problem er motorvalg og få plassert den i riktig
vinkel og i tilleg kommer plassering av fartsregulator, mottaker og evt.
kjølsystem.

Det er ikke all verdens med plass å boltre seg i.

Det blir nok noen kosestunder på "verkstedet" (kjøkkenet) utover høst,
vinter og vår med "Prosjekt Ferrari", og jeg har ikke tenkt å stresse for
å få båten ferdig.

PS! Er ikke gift, så kjøkkenet går veldig bra.

______

onsdag 5. november 2014

"Malekløe"

Når høsten kommer får jeg alltid litt "malekløe" og blir litt produktiv en
stund utover høst/vinter.

Jeg har tidligere tatt endel bilder av en ung dame, med henblikk på å
male, og jeg har i et tidligere innlegg lagt inn et annet bilde av henne.

Det blir nok mer fotografering av henne, da hun er meget fotogen, og
hun trives foran kameraet.

Her kommer nok et maleri av henne som jeg har malt etter et av foto-
grafiene som først har blitt behandlet i Photoshop for å få et litt ander-
ledes uttrykk.



Malt etter et foto som er blitt manipulert i Photoshop.
(Bildestørr. 60x80 cm)


Resultatet kan man jo diskutere, hvis man gidder, og det er sikkert 
mange som syntes at dette er møl, og det er det kanskje, men jeg
har glede av hele prosessen, alt fra å fotografere, manipulere bildet i 
Photshop, for tilslutt å male etter det manipulerte fotografiet.

______

tirsdag 4. november 2014

Nora Roberts

Nora Roberts er en bestselgerforfatter med en enorm produksjon.

Flere av bøkene hennes er også blitt til filmer med suksess, men
etter å ha lest flere av bøkene hennes er jeg skuffet.

Jeg har i fem år i rad feriert i Irland og er "hekta" på Irland og den
keltiske kulturen - musikken, landskapet, arkitekturen, menneskene
og den irske gjestfriheten er bare fantastisk.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en bok av Nora Roberts, hvor
handlingen var lagt til Irland, og jeg ble "hekta" på historier derfra
og begynte å følge med på bøker skrevet av N.R.

Det var tydelig at hun hadde tilknytning til Irland gjennom slekts-
bånd, og at hun hadde reist rundt der selv.

Hennes beskrivelser av steder og landskap stemmer godt, og jeg
har selv vært på mange av stedene fra hennes bøker.

Jeg har også prøvd meg på noen av bøkene hennes som ikke er
fra Irland, men for meg blir det kjedelig, for jeg er ikke spesielt
interessert i det jeg kaller "husmorporno".

Sex er et av temaene i hennes bøker og hun kommer med noen
ganske så detaljert beskrivelser av samleier og det er mye fokus
på sex.

Nå er ikke jeg spesielt prippen eller moralsk, men jeg syns det
blir direkte kjedelig når det gjenntas gang på gang i bok etter bok.

Nok om det, forleden kjøpte jeg en ny bok av N.R., hvor hand-
lingen var lagt til Irland, og jeg begynt å lese med forventninger
om en ny hyggestund i Irland.

Megaskuffelse!!!

For meg var det en stor skuffelse, og jeg syns ikke dette var en
såkallt bestselger verdig, og jeg vil karakterisere boken som møl.

Boken heter Shadow Spell, på norsk Bergtatt, og handler om hekser
i moderne tid, som har magiske evner og prøver å drepe hverandre.

Dette er så til de grader amerikansk at man bør være litt naiv og
ha et tomt værelse i "toppetasjen" for å ha glede av boken.

Den minner om amerikanske filmer med vampyrdrende ungdom,
som i en periode var ganske populere.

Ikke bare var selve historien helt "far out", men det hele var slett
skrevet og jeg begynte etterhvert å kjede meg mer og mer, og
etter å ha lest halve boken, havnet den i søpla.

Det virker for meg som at det bare er snakk om å få ferdig enda
en Nora Roberts bok og at kvaliteten på innholdet ikke er viktig.

Er interessert i andre forfattere som skriver romaner fra Irland, og
det kan godt være bøker både fra nåtid og fra tidligere tider.

Er det noen som gode forslag, så er jeg taknemlig for tilbakemelding.

lørdag 1. november 2014

Sykkeluhell!!!

Torsdag formiddag var jeg utsatt for et sykkeluhell som kunne ha
blitt ganske alvorlig.

Fra der jeg bor går det en slakk nedoverbakke ned mot sentrum,
og jeg pleier å ha litt god fart nedover når jeg skal "til by'n".

Ligger i det høyeste giret på sykkelen (24 totalt) og begyner å
nærme meg et lyskryss.

Rett før jeg kommer til et sted hvor kantstenene er nedsenket
p.g.a. en utkjørsel, er jeg i ferd med å ta igjen en dame på sykkel.

Jeg har høyere fart enn henne, så jeg ville kjøre inn på fortauet
der hvor kantstenen var nedsenket, men da bestemte damen seg
for å gjøre det samme, og begynner å svinge inn.

Jeg velger da å kjøre rett fram, i gaten, men det skulle jeg ikke
ha gjort, for damen ombestemte seg og svinger ut i gaten igjen.

For å ikke kollidere med henne klemmer jeg inn begge bremsene,
med det som følge at min nye sykkel, med veldig gode bremser,
får full låsing på forhjulet, og jeg og sykkelen gjør en "salto".

Jeg husker at jeg tenkte umiddelbart etter at jeg smalt i gaten,
helvetes forbannet kjærring!

Det var første reaksjonen, og så prøvde jeg å bevege meg.

Jeg må føye til her at jeg går i mitt 70. år, og da er det ikke smart
å drive med slike "hallingkast", men jeg fikk karet meg opp og
prøvde å kjenne etter om noe var røket.

Armer var hele og bena var hele, men jeg hadde fått "grisebank",
det gjorde vondt over alt, men heldigvis ingen egentlig skade,
bortsett fra, etterhvert, hevelser i lår, legger og den ene hoften.

Men som i et tidligere innlegg, hvorfor må kvinner bevege seg
i alle retninger samtidig.

Hvorfor kan de ikke bare fortsette i den retningen de har begynt
på, og hvorfor må de ombestemme seg hele tiden, de klarer jo
også å skifte tema midt i en setning, slik at du plutselig ikke vet
hva de snakker om.

Du kan ikke regne med at du vet hva de vil gjøre, for de skifter jo
mening, helt tilfeldig.

De lever tydeligvis et tilfeldig liv!


______